Asymmetrisk krigføring
I våre dager er Asymmetrisk krigføring et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Betydningen av Asymmetrisk krigføring har blitt reflektert i ulike områder av dagliglivet, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og utdanning. Asymmetrisk krigføring har fanget oppmerksomheten til både eksperter og lekfolk, og utløste dybdediskusjoner, forskning og analyser. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Asymmetrisk krigføring og dens implikasjoner for fremtiden, samt meningene og perspektivene til ulike eksperter på emnet. Gjennom detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå rollen Asymmetrisk krigføring spiller i dagens samfunn og hvordan det kan påvirke livene våre på kort og lang sikt.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Eraer |
| Krigføring |
| Maktmidler |
| Operasjonsformer |
| Lister |
Asymmetrisk krigføring beskriver når to parter i en krig har svært forskjellig militær kapasitet eller metoder for krigføring. I et slikt tilfelle må den svakere parten utnytte sine spesielle fordeler eller gjøre nytte av motstanderens spesielle svakheter om den skal ha noen mulighet for å oppnå sine mål.
Begrepet oppsto under NATO-kampanjen operasjon Allied Force mot Jugoslavia i 1999. Den jugoslaviske hæren nyttet villedning og kamuflasje for å fortsette sine operasjoner på tross av en massiv luftkampanje fra NATOs side.
Eksempler på asymmetrisk krigføring er all geriljakrigføring og boerkrigen.
Kriger
- Hannibals felttog i Italia under andre punerkrig (218-202 f.Kr.)
- Boerkrigen (1899–1902)
- Araberoppstanden (1916–1918)
- Den cubanske revolusjon
Eksterne lenker
- Norsk militært tidsskrift: Terrorisme og bekjempelse av en asymmetrisk motstander av major Per Olav Vaagland
- Luftmakt, Luftforsvarets og asymmetriens utfordringer. GILs Luftmaktseminar 2002 (PDF)
- Litteraturliste fra det amerikanske luftforsvaret (engelsk)
- Asymmetric Warfare i britiske Guardian (engelsk)