Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay spilt en grunnleggende rolle i menneskets historie. Gjennom årene har det utløst debatt, inspirert teknologiske fremskritt og vært gjenstand for utallige studier og forskning. Gjennom denne artikkelen vil vi oppdage de ulike aspektene som gjør Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay til et så relevant tema og verdig å bli utforsket i dybden.
Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay
   UNESCOs verdensarv   
Basilikaens vestfasade
LandFrankrikes flagg Frankrike
Innskrevet1979
Kriterium I, VI
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 84
Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay ligger i Frankrike
Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay
Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay (Frankrike)

Basilique Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay er en kirke som i sin tid hørte til abbediet Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay i byen Vézelay i Bourgogne (Burgund) i departementet Yonne i Frankrike. Kirken blir regnet for et av hovedverkene i romansk kirkearkitektur og skulptur.

Kirken er bygd i romansk stil i tiden 1120 – 1150, mens koret og tverrskipet ble bygd i gotisk stil i tiden 1185 – 1190. Omkring 1347 ble vesttårnet i gotisk stil reist. Selve abbediet Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay ble dannet i 858 eller 859. I middelalderen var kirken et viktig pilegrimsmål mest fordi den huset relikviene etter sankt Maria Magdalena (Sainte-Marie-Madelaine). Derfor ble kirken også benyttet av pilegrimer på vei langs Pilegrimsveien til Santiago de Compostela (Saint-Jacques-de-Compostelle på fransk) til byen og katedralen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania, hvor Sankt Jakobs relikvier ligger.

Historien til kirken

Etter at abbed Geoffroy i 1037 la frem Maria Magdalenas relikvier for folket, begynte mirakler å skje, pilegrimer strømte til, og Vézelay ble en av de viktigste etappene på pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Opprinnelig hadde abbediet Sankta Maria (jomfru Maria) som sin helgen, men det ble i 1050 lagt under Maria Magdalenas vern i stedet, og i 1058 godtok paven høytidelig relikviene som ekte. Omdømmet som abbediet opparbeidet seg, fikk den lille landsbyen til å blomstre og vokse til en by som dro til seg prominente pilegrimer, som hertugen av Burgund og hoffet hans i 1084. Abbediet og kirken spilte også en rolle i forbindelser med korstogene. Bernard av Clairvaux (kanonisert som sankt Bernard) var her i 1146 og prekte for det andre korstoget, og i 1190 var Philippe-Auguste og Richard Løvehjerte her i forbindelser med det tredje korstoget.

Med tiden miste abbediet oppslutning og status. I 1458 konstaterte pave Pius II at pilegrimene holdt seg unna og inntektene fra almissene sviktet, og i 1537 erstattet pave Paul III alle munkene med femten kanniker under ledelse av en abbed som kongen pekte ut. I 1568 og 1569 ble abbediet okkupert og plyndret, i 1790 hadde Sainte Marie-Madeleine blitt en vanlig soknekirke, i 1793 ble skulpturene på portalene vandalisert, og i 1819 slo lynet ned i tårnet og startet en brann. De andre bygningene i abbediet var solgte under den franske revolusjonen og brukt som steinbrudd til ulike formål. Med unntak av en bygning, var det praktisk talt ikke noe tilbake.

I 1840 ble det satt i gang en omfattende og gjennomgripende restaurering av kirken under den franske arkitekten Eugène Viollet-le-Duc, kjent for sin innsats for å få restaurert bygninger og andre konstruksjoner fra fransk middelalder. Restaureringen ble avsluttet i 1876 ved at relikviene til Sankt Maria Magdalena ble ført tilbake til kirken. I 1920 fikk kirken rang av basilika i samsvar med de reglene som gjelder for slikt i den katolske kirken, og som i og for seg ikke har noe med bygningstypen basilika å gjøre. I 1979 ble basilikaen oppført på verdsarvlisten til UNESCO.

Eksterne lenker