Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti, som har fått stor aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike sider av samfunnet. Siden fremveksten har Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti skapt debatter, kontroverser og vært gjenstand for studier og forskning på ulike områder. Over tid har Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti utviklet seg og tilpasset seg miljøets behov, og blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Slik sett er det relevant å utforske de mange fasettene og perspektivene som Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti tilbyr, så vel som dens implikasjoner på et sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk nivå.
Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti
Norsk navnDet russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet
LandDet russiske keiserdømmet Den russiske republikk
Leder(e)Vladimir Lenin (1903–1905), Julius Martov (1905–1917), Pavel Akselrod (1. september 1917–1924)
Grunnlagt13. mars 1898
Nedlagt24. april 1917
EtterfølgerDet russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene), Q7382128, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikks kommunistparti
HovedkvarterSt. Petersburg
IdeologiSosialisme sosialdemokrati marxisme

Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDAP, russisk: Российская социал-демократическая рабочая партия Rossijskaja sotsial-demokratitsjeskaja rabotsjaja partija, RSDRP) var et russisk politisk parti.

Partiet ble dannet i Minsk i dagens Belarus i 1898. Navnet på partiet signaliserte at det var et parti for alle folkeslag i det russiske imperiet, ved at de brukte den territorielle benevnelsen rossijskaja og ikke den etniske benevnelsen russkaja. Blant de fremste medlemmene var Julius Martov, Lev Trotskij og Vladimir Lenin. Partiet var fra begynnelsen illegalt.

De russiske sosialdemokratene ble snart delt i to hovedretninger, bolsjeviker og mensjeviker, som etter hvert fungerte mer og mer som to selvstendige og ulike parti. Mensjevikene stod for en linje lik den arbeiderbevegelsen i Vest- og Sentral-Europa representerte, mens bolsjevikene under Lenins ledelse utviklet den moderne kommunismen. Bolsjevikene droppet da også navnet RSDRP(b) i 1918, etter revolusjonen året før, og begynte heller å kalle partiet kommunistisk. Mensjevismen ble forbudt i Sovjet-Russland fra 1920.

Etter at kommunistlederen Mikhail Gorbatsjov opphevet det sovjetiske kommunistpartiets maktmonopol på slutten av 1980-tallet ble det opprettet flere sosialdemokratiske partier i Russland og andre tidligere sovjetrepublikker. Ett av de russiske sosialdemokratiske partiene har den samme Gorbatsjov som framstående medlem, men ingen av dem har blitt store parti i det post-kommunistiske Russland.

Se også

Referanser

Eksterne lenker