I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Fennomani, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og interesser. Med sine mange fasetter og relevans i dag har Fennomani vist seg å være et analyseverdig tema på ulike områder. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere dens innvirkning på samfunnet, dens utvikling over tid og dens rolle i populærkulturen. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Fennomani, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon av dette temaet som fascinerer oss så mye. Gjør deg klar til å gå inn i en verden av oppdagelser og lære om Fennomani!
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Gravsteiner i Tammerfors med det svenske etternavnet Kyander så vel som det finnifiserte Kiianmies.
Fennomani (av latinfennus, og gresk mani'a, «lidelsesfull kjærlighet»), «finskhetsvermeri», er en språklig nasjonal bevegelse i Finland, som første gangen dukket opp i det svenske tidsskriftet «Lyceum». Bevegelsen førte i 1851 til opprettelsen av en lærestol i det finske språk ved Helsingfors universitet og til den generelle anerkjennelsen av finsk som et offisielt språk.
En sentral talsmann for fennomanidoktrinen var Johan Vilhelm Snellman, som i tidsskriftet Saima i årene 1844-1846 formulerte dens teser på en klar og entydig måte. Snellman var påvirket av de tyske nasjonalteoriene og tysk språkpurisme, som hevdet at et folks regelmessige utviklingsgang ble forstyrret av å oppta fremmedelementer i sin herkomst og sitt språk.
