I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Heterotrofi. Fra dens historiske opprinnelse til dens relevans i dag, gjennom dens mange bruksområder og applikasjoner, har denne artikkelen som mål å gi en fullstendig og detaljert oversikt over Heterotrofi. I løpet av de neste linjene vil vi analysere virkningen på ulike områder, samt trendene og utfordringene den står overfor. Med en tverrfaglig tilnærming og et kritisk perspektiv vil vi fordype oss i kompleksiteten og mangfoldet til Heterotrofi, for å tilby våre lesere et informert og berikende perspektiv på dette spennende temaet.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Heterotrofi betegner leveviset til en organisme som dekker sitt behov for karbon ved å bryte ned organisk materiale. Dette må komme fra andre organismer, enten levende eller døde.
Alle organismer trenger to typer ressurser: energi til å drive livsprosessene og en karbonkilde som basis for de organiske molekylene som trengs til å bygge opp organismen. Heterotrofe organismer bruker organiske molekyler fra andre organismer, de som bruker uorganiske molekyler kalles autotrofe. Avhengig av hvordan organismene skaffer seg energi kan de autotrofe deles i to grupper: fotoautotrofe som henter sin energi fra lys (fotosyntese) og kjemoautotrofe som utnytter kjemisk bundet energi til å drive livsprosessene (oksidasjon av for eksempel hydrogensulfid, ammoniumioner, svovel, jern(II)ioner).