Ildringen i Stillehavet

I dagens verden har Ildringen i Stillehavet blitt et tema med økende betydning og interesse for ulike samfunnsområder. Både på et personlig og faglig nivå spiller Ildringen i Stillehavet en grunnleggende rolle i utviklingen og utviklingen av mennesker og lokalsamfunn. Gjennom historien har Ildringen i Stillehavet vært gjenstand for studier, debatt og analyse, og dens innflytelse strekker seg til flere disipliner, fra vitenskap og teknologi til kunst og kultur. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden virkningen av Ildringen i Stillehavet på dagens samfunn, og adressere dets implikasjoner, anvendelser og utfordringer fra ulike perspektiver. I tillegg vil vi undersøke hvordan Ildringen i Stillehavet har formet måten vi tenker, handler og forholder oss til verden rundt oss på, og hvordan dens fortsatte utvikling fortsetter å påvirke livene våre på betydelige måter.
Ildringen i Stillehavet. Her finnes over 75 % av alle kjente vulkaner (aktive og sovende), og ca. 90 % av alle registrerte jordskjelv forekommer her.

Ildringen i Stillehavet (engelsk: Pacific Ring of Fire) er navnet på et 40 000 kilometer langt, hesteskoformet belte av dyphavsgroper, vulkanbelter og plategrenser som ligger langs randen av Stillehavet i Asia, Amerika og Oseania.

Vulkaner og jordskjelv

Langs Ildringen ligger 452 vulkaner, vesentlig i subduksjonssoner. Over 75 % av verdens aktive og sovende vulkaner ligger i Ildringen.. Andelen av de kraftigste utbruddene er enda høyere, med 17 av de 18 kjente vulkanutbruddene med vulkaneksplosivitetsindeks (VEI) 5 eller mer siden 1800. Til dem hører Tambora 1815, Krakatau 1883 og Pinatubo 1991. Også de to siste supervulkanutbruddene har skjedd i Ildringen. Særlig utsatt for kraftige utbrudd (VEI 4 og mer) er Indonesia, Kamtsjatkahalvøya i Russland, Filippinene og Japan. Også ca. 90 % av alle registrerte jordskjelv og ca. 81 % av de største jordskjelvene har funnet sted i Ildringen.

Referanser

  1. ^ http://geography.about.com/cs/earthquakes/a/ringoffire.htm Arkivert 4. desember 2010 hos Wayback Machine..
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. januar 2012. Besøkt 8. januar 2014. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juni 2012. Besøkt 8. januar 2014. 
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. oktober 2012. Besøkt 8. januar 2014. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. januar 2012. Besøkt 8. januar 2014. 
  6. ^ http://earthquake.usgs.gov/learn/glossary/?termID=150
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mars 2010. Besøkt 8. januar 2014. 

Eksterne lenker