Japans grunnlov

I denne artikkelen vil temaet Japans grunnlov bli tatt opp, som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder. Japans grunnlov er et tema som har fanget oppmerksomheten til akademikere, spesialister og allmennheten på grunn av dets relevans i dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til i dag har Japans grunnlov vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, noe som har ført til generering av ulike teorier, tilnærminger og meninger om saken. Gjennom denne artikkelen vil de mest relevante aspektene ved Japans grunnlov bli utforsket, samt dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Likeledes vil de ulike perspektivene som finnes rundt Japans grunnlov bli undersøkt, med sikte på å tilby en bred og helhetlig visjon om temaet.

Japans grunnlov (japansk: 日本国憲法, Nihon-Koku Kenpō) er det fundamentale lovverk som bestemmer konstitusjonen og den politiske styringen av Japan. Den ble innført den 3. mai 1947 som ny lov for etterkrigstidens Japan. Den japanske grunnloven innførte et parlamentarisk system for regjeringen og garanterte bestemte grunnleggende rettigheter for borgerne. Den fastslo at Japans keiser er «symbolet på staten og folkets enighet» og utøver kun seremoniell rolle uten besittelse av riket.

Grunnloven, også kjent som «Etterkrigsgrunnloven» (japansk: 戦後憲法, Sengo-Kenpō) eller «Fredsgrunnloven» (平和憲法, Heiwa-Kenpō), er mest kjent for dens paragraf 9 der det japanske folk for alltid frasier seg retten til å føre krig sammen med retten til å ha militære styrker på land, på havet eller i luften.

Grunnloven ble trukket opp under den allierte okkupasjonen av Japan som fulgte avslutningen av den andre verdenskrig. Den hadde til formål å erstatte Japans tidligere militaristiske og absolutte monarki med et liberalt demokratisk styresett. For øyeblikket er det et rigid og ubøyelig dokument og ingen påfølgende endringer har blitt gjort siden det ble innført.

Historiske opprinnelse

Grunnloven av 1889 for keiserriket Japan (vanligvis kalt for «Meijigrunnloven» etter keiseren som styrte da den ble skrevet) var den grunnleggende loven for den tidligere japanske staten. Den ble innført etter Meijirestaurasjonen i 1868 og ga en blandet form for konstitusjonelt og eneveldig monarki, basert både på modeller fra både Preussen og Storbritannia. I teorien var keiseren av Japan, tennō, den øverste hersker, og kabinettets statsminister ble valgt av et keiserlig råd, som var keiserens tilhengere. I teorien var keiseren statens overhode, men det var statsministeren som var den faktiske lederen av regjeringen. Under Meijirestaurasjonen ble statsministeren og hans kabinett ikke nødvendigvis valgt fra de valgte medlemmer av riksdagen. I opprettelsen av den nye etterkrigsgrunnloven fra 1947 ble Meijigrunnloven fullstendig omskrevet.

Referanser

  1. ^ Engelsk oversettelse av Japans grunnlov
  2. ^ Ito, Masami (1. mai 2012): «Constitution again faces calls for revision to meet reality»[død lenke], Japan Times, s. 3.
  3. ^ Akita, George (1967): Foundations of constitutional government in modern Japan, 1868–1900. Cambridge: Harvard University Press.
  4. ^ Meiji Constitution Arkivert 18. oktober 2015 hos Wayback Machine., National Archives of Japan: Digital Archive

Litteratur

  • The Constitution of Japan Project 2004: Rethinking the Constitution: An Anthology of Japanese Opinion. Oversatt av F. Uleman. Kawasaki, Japan: Japan Research Inc., 2008. ISBN 1-4196-4165-4.
  • Kishimoto, Koichi (1988): Politics in Modern Japan. Tokyo: Japan Echo, ISBN 4-915226-01-8. Pages 7–21.
  • Matsui, Shigenori (2011): The Constitution of Japan: A Contextual Analysis. Oxford: Hart Publishing, ISBN 978-1-84113-792-6.

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot