I dagens verden er Kjøpekraftsparitet et tema som fanger oppmerksomheten og interessen til et stort antall mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på dagens samfunn eller dens innflytelse på populærkulturen, har Kjøpekraftsparitet blitt et tilbakevendende samtaleemne overalt. Fra politiske debatter til akademiske diskusjoner, fortsetter Kjøpekraftsparitet å være et hett tema som vekker følelser, meninger og refleksjoner i alle livets sfærer. Med en betydning som overskrider grenser, fortsetter Kjøpekraftsparitet å være et interessepunkt for enkeltpersoner i alle aldre og bakgrunner, og konsoliderer seg som et tema som fortsetter å skape interesse og debatt.
KKP av BNP for verdens land (2003). USA er brukt som grunnlag og deres indeks er derfor 100. Den høyeste indeksverdi er Bermudas på 154, hvilket betyr at de samme varer er 54% dyrere på Bermuda enn i USA.
Kjøpekraftsparitet (KKP), på engelskpurchasing power parity (PPP), går ut på at man får kjøpt den samme mengden varer i utlandet som man ville gjort i sitt eget land etter å ha tatt hensyn til valuta-kursene. Teorien om kjøpekraftsparitet er at med en gitt valuta skal man være istand til å kjøpe den samme mengde av varer i alle land. Prisen på en Big Mac i ulike land er blitt brukt av avisen The Economist for å rekne ut kjøpekraftsparitet. Kjøpekraftsparitet kan blant annet benyttes for å sammenligne levestandard, og kan bidra til å gi et mer korrekt bilde enn kun BNP.
Referanser
^Mankiw, N. Gregory (2004): Principles of Economics, 3. utg., South-Western, Ohio, ISBN0-324-20403-5, s. 688
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
