Kjell Bondevik | |||
---|---|---|---|
Født | 11. mars 1901 Leikanger | ||
Død | 21. des. 1983 (82 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, historiker, sakprosaforfatter, universitetslærer, journalist | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (akademisk grad: magister) | ||
Barn | Odd Bondevik | ||
Parti | Kristelig Folkeparti | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Kjell Olsson Bondevik (født 11. mars 1901 i Leikanger i Sogn og Fjordane, død 22. desember 1983 i Oslo) var en norsk politiker (KrF) og folklorist. Han var stortingsmann for Rogaland 1950–65, Kristelig Folkepartis nestformann 1955–61 og parlamentarisk leder 1961–1965.
Videre var han sosialminister i John Lyngs regjering i 1963, og kirke- og undervisningsminister i Per Bortens regjering 1965–71. Etter at Bortens regjering gikk av den 2. mars 1971 på grunn av «lekkasjesaken» om EF, og Høyres John Lyng ble uaktuell som statsministerkandidat, fikk Bondevik den 6. mars i oppdrag å danne en ny firepartiregjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forhandlingene tok til mandag den 8. mars.
Da han den 9. mars 1971 måtte gi opp, gikk han på direktesendt fjernsyn med denne uttalelsen:
Ifølge politiske kilder frigitt fra Riksarkivet var det ikke Senterpartiets skyld at regjeringsforhandlingene strandet på borgerlig side etter Borten-regjeringens fall i 1971. Sp sto ved sine løfter om å fungere som støtteparti for en trepartiregjering av KrF, Venstre og Høyre. Men kong Olav V var av en annen mening. Hvis de ikke kunne enes om noen flertallsregjering, var det bedre å få basert en ny regjering på det størst mulige mindretall, som ville bety at Arbeiderpartiet fikk danne regjering. Kåre Willoch bekreftet dette i et intervju med ABC Nyheter. Det var spesielt, men situasjonen var også spesiell. Willoch har heller ikke i ettertid ønsket å kritisere kongen for å legge politiske føringer, men mente det på bakgrunn av den betente situasjon ble utøvd «en riktig forståelse av parlamentarismen».
Under andre verdenskrig ble han arrestert i forbindelse med læreraksjonen i 1942 og ble sendt til Kirkenes.
Kjell Bondevik var onkel til senere statsminister Kjell Magne Bondevik og far til senere biskop Odd Bondevik.
Som den første nordmann i historien tok Kjell Bondevik magistergraden i folkloristikk ved Universitetet i Oslo i 1927, som språklig-historisk embetseksamen med tysk og historie som sidefag. Avhandlingen han skrev til magistergraden i folkeminnevitskap het Kornavlen i norsk folketru. Han var lektor og skolestyrer ved Sauda gymnas og realskole fra 1937 til 1965, da han fikk et dosentur i folkeminnevitenskap, knyttet til Universitetet i Bergen. Han var også formann i Norsk Folkeminnelag, og i mange år sensor i folkloristikk ved Universitetet i Oslo. Som pensjonist arbeidet Kjell Bondevik med en kartlegging av sjutallet i norsk tradisjon.