Lappobevegelsen

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Lappobevegelsen, utforske dens ulike fasetter og fordype oss i dens betydning og innvirkning på livene våre. Gjennom historien har Lappobevegelsen spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og har påvirket og formet måten vi lever, tenker og forholder oss til verden rundt oss på. Gjennom en uttømmende og berikende analyse vil vi undersøke de mange dimensjonene til Lappobevegelsen, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag. På samme måte vil vi fordype oss i de ulike perspektivene og meningene til eksperter på emnet, med sikte på å tilby en helhetlig og detaljert visjon om Lappobevegelsen og dens relevans i dag. Uten tvil vil denne artikkelen være en unik mulighet til å fordype seg i det spennende universet til Lappobevegelsen og forstå dets sanne betydning i livene våre.
Lappobevegelsen
Emblem for den finske, nasjonalistiske, anti-kommunistiske Lappo-bevegelsen (Lapuan liike) 1930. Bevegelsen var aktiv 1929–1932.
LandFinland
Leder(e)Vihtori Kosola
Ideologinasjonalisme, antikommunisme
Grunnlagt1929
Nedlagt1932
Opphørt1932

Lappobevegelsen (på finsk Lapuan liike, på svensk Lapporörelsen) var en finsk antikommunistisk og fascistisk bevegelse som ble opprettet i 1929 i Lappo i Österbotten. Den fikk støtte fra bønder som hadde kjempet for de hvite under den finske borgerkrigen i 1918, men også fra deler av hæren, kirken og industrien. Disse gruppene var misfornøyd med regjeringens forsoningspolitikk etter borgerkrigen som i stor grad gav amnesti til de røde. Førere for bevegelsen var storbonden Vihtori Kosola (1884–1936) og general Kurt Wallenius (1893–1984). I Mäntsälä-opprøret (finsk Mäntsälän kapina) i 1932 forsøkte bevegelsen å begå statskupp, men dette ble forhindret og bevegelsen oppløst etter etter en rettssak samme høst. Den politiske kampen fortsatte i Fosterländska folkrörelsen (finsk Isänmaallinen kansanliike, IKL), et parti som hadde et reaksjonært og nazistisk program, særlig i krigsåra mot Sovjetunionen under vinterkrigen 1939–1940 og fortsettelseskrigen 1941-44.

Fra «Bondemarsjen» (finsk Talonpoikaismarss), Lappobevegelsens maktdemonstrasjon mot Helsingfors 7. juli 1930. Den finlandske regjeringa ga etter for dette presset, og en ny lov til «vern om republikken» førbød blant annet kommunistiske aviser i landet.

Referanser

Eksterne lenker