Mosdyr

I dagens verden har Mosdyr fått enestående relevans. Enten det er innen teknologi, politikk, underholdning eller et hvilket som helst annet felt, har Mosdyr blitt et konstant samtaleemne og en uuttømmelig kilde til interesse og debatt. Dens innvirkning spenner fra beslutningene vi tar i våre daglige liv til de store transformasjonene vi er vitne til globalt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alle fasettene til Mosdyr, og avdekke både dens praktiske implikasjoner og dens symbolske betydning. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å belyse de ulike aspektene som gjør Mosdyr til et fenomen verdig å analysere og undersøke.
Mosdyr
Mikroskopisk opptak av et ferskvannsmosdyr (Phylactolaemata). Man ser tentakelkronen.
Nomenklatur
Bryozoa,
Ectoprocta
Populærnavn
mosdyr
Klassifikasjon
RikeDyreriket
GruppeProtostomier
Økologi
Antall arter: ¤
Habitat: i havet og ferskvann
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i
Det karakteristiske «overtrekket» en mosdyrkoloni lager på f.eks. alger. Denne kolonien av arten Membranipora membranacea er imidlertid død, bare «eskene» står igjen.

Mosdyr er en rekke av små vannlevende, fastsittende dyr. Enkeltdyrene er vanligvis under 1 mm store, men de lever i kolonier som kan bli mange centimeter store (opptil 1 m). Dyrenes bakkropp danner et eskeformet skall (kalt zooecium), som hele dyret kan trekke seg tilbake i.

Koloniene består av mange slike zooecier som sitter tett i tett, og kan danne et hvit- eller gråaktig «belegg» på steiner, muslingskall, krepsdyr eller alger. De fleste artene er marine, men klassen Phylactolaemata lever i ferskvann.

Mosdyrene har et coelom, men mangler et sirkulasjonssystem og ekskresjonssystem. Forkroppen danner en tentakelkrans som dyrene filtrerer vannet med, for å livnære seg på organiske partikler og plankton. Tarmkanalen er U-formet, slik at endetarmsåpningen også ligger på forkroppen.

Til forskjell fra kamptozoene, som ligner litt i sin kroppsbygning, munner endetarmen ikke i tentakkelkransen. Dette er bakgrunnen for det vitenskapelige navnet Ectoprocta (gresk ektos = «utenfor», proktos = endetarmsåpning). Kamptozoer ble til tider betegnet som «Bryozoa Entoprocta» (entos = «innenfor»). I dag har man gått bort ifra å sammenfatte disse to gruppene.

Tidligere antok man at mosdyr var nærmest beslektet med armfotinger og foronider, og at de stod nærmere deuterostomiene enn protostomiene. Nyere fylogenetisk forskning har vist at de hører til protostomiene, men de nøyaktige slektskapsforholdene er ikke klarlagt ennå.

Mosdyr har en karakteristisk, lueformet larve (cyphonautes).

Eksterne lenker