Nullmeridianen

I Nullmeridianen-verdenen er det et vell av informasjon å oppdage og utforske. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på dagens samfunn, har Nullmeridianen vekket interesse hos mange mennesker opp gjennom årene. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene ved Nullmeridianen, fra dets bidrag til kultur til dets innvirkning på dagliglivet. Gjennom en detaljert og nøye analyse vil vi ta en titt på alle fasetter av Nullmeridianen, og gi en global og berikende visjon for våre lesere. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Nullmeridianen!
Nullmeridianen
En laserstråle fra Greenwich-observatoriet markerer nullmeridianen.

Nullmeridian er den meridian som lengdegradene regnes fra, basert på Det kongelig observatorium ved Greenwich i England. Den ble etablert av George Airy i 1851. Siden 1884 har all lengdregradsfastsettelse på jorden hatt nullmeridian (eller Greenwich-meridianen) som utgangspunkt. Nullmeridianen går gjennom Greenwich-observatoriet i London, nærmere bestemt hovedakselen de store teleskopet i observatoriet. Ved 1884 benyttet over to-tredjedeler av skip og tonnasje nullmeridian som referansemeridian på deres diagrammer og kart. Lengdegradene, regnet fra Pol til Pol, er ca. 20 000 km.

I oktober det samme året, på bud fra den amerikanske president Chester A. Arthur, kom 41 delegater fra 25 nasjoner sammen i Washington, D.C. i USA på Den internasjonale meridiankonferanse. Denne konferansen valgte meridianen som gikk gjennom Greenwich som den offisielle nullmeridianen grunnet dens popularitet. Imidlertid avsto Frankrike fra å stemme, og franske kart fortsatte å benytte parismeridian, som gikk gjennom Parisobservatoriet i Frankrikes hovedstad, i flere tiår. På 1700-tallet hadde ordbokforfatteren Malachy Postlethwayt fra London utgitt sine afrikanske kart som viste at «Londons meridian» krysset ekvator noen få grader vest for den senere meridian og Accra i Ghana.

For norske landkart ble storsirkelen gjennom Kristiania Observatorium benyttet som nullmeridian. For amtskartene ble Ferro meridian benyttet fram til 1917.

Se også

Referanser

  1. ^ Higgitt, Rebekah (6. september 2012): «Royal Observatory Greenwich, London» Arkivert 8. juli 2018 hos Wayback Machine., BSHS Travel Guide - A Travel Guide to Scientific Sites.
  2. ^ ROG Learning Team (23. august 2002): «The Prime Meridian at Greenwich» Arkivert 7. november 2015 hos Wayback Machine., Royal Museums Greenwich
  3. ^ Avstemningen skjedde den 13. oktober og vedtakene kom på plass den 22. oktober 1884.
  4. ^ Howse, Derek (1997): Greenwich Time and the Longitude, s. 12, 137.
  5. ^ Postlethwayt, Malachy (1774): Universal Dictionary of Trade and Commerce. 4. utg., London: W. Strahan, J. & F. Rivington. Bind 1: A New and Correct Map of the Coast of Africa.
  6. ^ Bentzen, B.E. (1919). Norges geografiske opmålings landkarter og deres bruk. Kristiania: Bye. s. 55.