Temaet Parodi har vært gjenstand for interesse og debatt i lang tid. Gjennom årene har den fått økende betydning på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. I denne artikkelen tar vi sikte på å utforske de ulike fasettene til Parodi og dens innvirkning på hverdagen. Fra opprinnelsen til dens nåværende implikasjoner, vil vi analysere i detalj hvordan Parodi har formet vår verden og fortsetter å være gjenstand for studier og interesse. Denne omfattende analysen vil tillate oss å bedre forstå viktigheten av Parodi og dens relevans i samtiden.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Parodi (fra gresk παρῳδία parōdía) er en etterligning som gjør narr av originalen, for eksempel gjennom overdrivelser, gjentagelser, eller absurde nye vrier på gamle framstillinger. Parodiering kan brukes til å latterliggjøre et verk, en person eller et tema, på vennlig eller ondskapsfull måte. Verk som er utilsiktet komiske, ofte fordi de oppfattes som så dårlige at de er latterlige, omtales ofte som parodier.
Å parodiere et verk fører ofte til at parodien er såpass lik originalen at det kan oppfattes som et plagiat. Personer som misliker å ha fått sine verk plagiert, kan gå til søksmål for opphavsrettsbrudd, snarere enn for ærekrenkelse. Men i nordisk opphavsrett er retten til sitere for å parodiere regnet som sterkt, selv om parodi eller satire ikke er direkte nevnt i åndsverkloven.
Eksempler på kjente parodier
1605-15 Don Quijote av Miguel de Cervantes, en spansk roman som blant annet parodierer ridderromaner.
1726 Gullivers reiser av Jonathan Swift en parodi på 1700-tallets sterkt overdrevne reisebeskrivelse
1772 Kjærlighet uten strømper av Johan Herman Wessel er en parodiering av klassisismens tragedier
1940 Adenoid Hynkel i Chaplin-filmen Diktatoren er en parodi på Adolf Hitler