I denne artikkelen skal vi utforske og analysere i dybden
Prosedyrisk programmering, en figur/emne/følelse/tema som har fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner.
Prosedyrisk programmering er et fenomen/trend/aspekt som har skapt stor interesse og debatt i dagens samfunn, og det er viktig å forstå dens innvirkning og relevans i dagens verden. Gjennom disse sidene vil vi undersøke ulike aspekter og perspektiver ved
Prosedyrisk programmering, fra dets opprinnelse og utvikling til dets innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Ved hjelp av eksperter og vitnesbyrd vil vi forsøke å belyse dette fascinerende/fascinerende/kontroversielle temaet, med mål om å gi en mer komplett og berikende visjon av
Prosedyrisk programmering.
Prosedyrisk programmering er et programmeringsparadigme som er utgått fra strukturert programmering og som er basert på konseptet om et prosedyrekall. Prosedyrer, også kjent som rutiner, subrutiner eller funksjoner, inneholder en serie beregninger som skal utføres. En gitt prosedyre kan kalles på ethvert punkt under programmets utførelse, deriblant av andre prosedyrer enn prosedyren selv.
De første store språk som er basert på dette paradigmet oppstod rundt 1960, deriblant Fortran, ALGOL, COBOL og BASIC. Pascal og C ble lansert i henholdsvis 1970 og 1973, mens Ada ble lansert i 1980. Go er et eksempel på et mer moderne prosedyrisk språk, som ble lansert i 2009.
Referanser