I dag er
Riksdansk et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker og lokalsamfunn. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens kulturelle relevans eller dens betydning i det akademiske feltet, har
Riksdansk fanget oppmerksomheten til mange, generert debatter, refleksjoner og forskning rundt dette temaet. Fra ulike perspektiver og tilnærminger har
Riksdansk vakt stor interesse på grunn av sin innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av
Riksdansk, analysere dens betydning, implikasjoner og mulige fremtidige utviklinger.
Riksdansk (dansk: rigsdansk) er det standardiserte danske talespråket. Tidligere var det den eneste variant av dansk som var tillatt brukt i radio og TV. Siden 1970-tallet er riksdansk svekket, samtidig med at de danske dialektene i stigende grad har nærmet seg riksdansk.
Historisk betraktet er riksdansk den dialekten som ble talt av borgerskapet i København og Malmö, og det er en dialekt som primært er basert på sjællandsk og (til 1658) skånsk
.
Riksdansk er ikke en statisk dialekt, men et språk i rivende utvikling, ikke minst på det lydlige område:
- r er blitt vokalisert etter vokaler.
- Vokalen a er blitt lukket ("fladt")
- Kort o er blitt åpnet (= å).
- De fleste vokaler er blitt betydelig åpnere etter og foran r; motsetningen mellom e/æ og a er blitt opphevet i lukket stavelse foran dentaler og labialer, f.eks. ret = rat, kræft = kraft.
- Forskjellen mellom korte og lange vokaler er opphevet foran bløt d.
Der er en voksende forskjell på dansk rettskriving og den aktuelle uttalen av språket. Rettskrivingen ble fastlagt på 1800-tallet (med mindre revisjoner i løpet av 1900-tallet), men den er basert på den praksis som har vært noenlunde konstant siden 1500-tallet.
Referanser
Eksterne lenker