Denne artikkelen vil ta for seg temaet Særmelding, som er av stor relevans i dag. Særmelding er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, fra politikk til vitenskap, gjennom kultur og samfunn generelt. Opp gjennom historien har Særmelding vært gjenstand for studier og debatt, reist motstridende meninger og skapt dype refleksjoner rundt dens innvirkning på hverdagen. I denne forstand er det viktig å analysere i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Særmelding, og adressere dens implikasjoner og konsekvenser, samt mulige løsninger som kan oppstå som et resultat av dens tilstedeværelse. Derfor er hovedmålet med denne artikkelen å gi et bredt og oppdatert syn på Særmelding, for å fremme kritisk og konstruktiv refleksjon rundt dette svært relevante temaet.
Journalisten Toralv Øksnevad leste nyhetene på norsk fra NRK i London og ble kjent som «Stemmen fra London»
Særmelding var en melding som ble lest opp under nyhetssendinger fra NRK i London under andre verdenskrig. Særmeldingen var tilsynelatende enten triviell eller absurd, som «stå ikke stille» eller «kua går med raggsokker». Særmeldingene var egentlig stikkords-beskjeder til Milorg- eller britiske agenter i Norge fra relevant kommandomyndighet i Storbritannia. En nyhetssending kunne ha en rekke ulike særmeldinger. Meldingene kunne gi beskjed om alt fra flyslipp av våpen til avlyste sabotasjeaksjoner, de fleste av meldingene hadde ingen betydning og ble sendt for å kamuflere de reelle meldingene. Tilsvarende kodemeldinger ble også sendt til motstandsbevegelser i andre europeiske land, som Danmark.
^Hovdenakk, Sindre (14. april 2021). «Stemmene fra London». Aftenposten. «Mot slutten av krigen ble det for alvor fart i de såkalte særmeldingene på radioen, kodede beskjeder til sabotører og motstandsfolk i Norge.»
