Sankta Annas orden

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Sankta Annas orden, utforske dens mange fasetter og fordype oss i dens betydning og innvirkning på ulike aspekter av livet. På denne måten vil vi oppdage hvordan Sankta Annas orden har vært en grunnleggende brikke i menneskehetens historie, og påvirket kulturer, bevegelser og avgjørende beslutninger. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi dykke ned i en detaljert analyse av Sankta Annas orden, og adressere dens implikasjoner i sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle sfærer. Gjør deg klar til å legge ut på en spennende og berikende reise som vil lede deg til å forstå den sanne størrelsen på Sankta Annas orden i dagens verden.
Ordenstegn for Sankta Annas orden.

Sankta Annas orden (russiske: Орден Святой Анны) var en russisk orden. Den ble opprinnelig stiftet i 1735 av hertug Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp til minne om ektefellen, storhertuginne Anna Petrovna av huset Romanov. Ordenen er oppkalt etter Sankta Anna, jomfru Marias mor. Da hertug Peter av Slesvig-Holsten-Gottorp ble russisk keiser kom ordenen til Russland.

Under Paul I av Russland ble ordenen i 1797 omgjort til en del av det russiske ordensvesen. Sankta Annas orden rangerte som nummer sju i hierarkiet, bak Den hvite ørns orden, men foran Sankt Stanislaus-ordenen. Ordenen ble tildelt så lenge Russland var et monarki og ble avskaffet etter revolusjonen i 1917. Etter dette fortsatte tildeling innen Huset Romanov.

Inndeling

Ved innstiftelsen hadde ordenen en klasse. Da ordenen ble inkorporert i Russlands ordensvesen i 1797 fikk Sankta Annas orden tre klasser. I 1815 kom en fjerde klasse til. Ordenene ble benevnt ved tall, der 1. klasse var den fornemste.

I tilknytning til Sankta Annas orden fantes også en medalje som ble tildelt befal og mannskaper for ti års plettfri tjeneste.

Insignier

Ordenstegnet for Sankta Annas orden besto av et rødemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Mellom korsarmene er det plassert bladverk. Midtmedaljongen bærer en avbildning av Sankta Anna stående i et landskap som representerer Det hellige land. I tilfeller da ordenen ble tildelt ikke-kristne, ble bildet av Sankta Anna erstattet av den keiserlige dobbeltørnen. Baksiden bærer bokstavene «AJPF», som står for ordenens motto «AMANTIBUS JUSTITIAM PIETATEM FIDEM» («til dem som elsker rettferdighet, fromhet og tro») og også «Anna Imperatoris Petri Filia» («Anne, datter av keiser Peter»). Ordensstjernen har åtte tagger og er av sølv. Midtmedaljongen bærer her et rødt kors på gull og er omgitt av kanter i sølv og rød emalje. På den røde borden er den en innskrift med en forkortet utgave av ordenens motto og to engler som holder en krone. Korslagte sverd ble lagt til ordenstegnene når ordenen ble tildelt for militære fortjenester.

Ordensbåndet var rødt med smale gule striper.

Tildeling

Sankta Annas orden ble tildelt i forholdsvis stort antall. Utnevnelse til ordenen medførte opprinnelig arvelig adelskap. Fra 1845 medførte utnevnelse til ordenens tre laveste klasser livsvarig adelskap for mottageren. Ordenen ble også tildelt utlendinger.

Norske innehavere

Kong Haakon var innehaver av Sankta Annas orden. Også flere andre nordmenn ble hedret med ordenen, blant dem Christian Michelsen, Jørgen Løvland, Carl Andreas Fougstad, Jørgen Herman Vogt og Otto Sverdrup.

Kilder

  • Michael Medvedev: «Imperial Order of Saint Anne» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 720–722.
  • Ulla Tillander-Godenheim: The Russian Imperial Award System, 1894-1917, Helsingfors: Vammalan Kirjapaino, 2005.