Signaletterretning

Denne artikkelen vil ta opp temaet Signaletterretning, som har vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Signaletterretning er et relevant tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten på grunn av dets innvirkning på dagens samfunn. Gjennom årene har Signaletterretning generert motstridende meninger og har vært gjenstand for forskning og studier som søker å fullt ut forstå implikasjonene. Denne artikkelen vil analysere den historiske konteksten, de ulike perspektivene og mulige løsninger eller anbefalinger på Signaletterretning, med sikte på å gi en fullstendig og berikende oversikt over dette emnet.
Signaletterretningsanlegget RAF Menwith Hill i Storbritannia

Signaletterretning (SIGINT) er en etterretningsdisiplin som baserer seg på oppfanging av signaler, for eksempel ved radiospaning. SIGINT deles videre opp i to hovedområder, nemlig COMINT og ELINT. SIGINT innebærer også ofte kryptoanalyse og dechiffrering.

Blant organisasjoner som hovedsakelig driver signaletterretning er Etterretningstjenesten (Norge), Försvarets radioanstalt (Sverige), Government Communications Headquarters (Storbritannia), National Security Agency (USA), Defence Signals Directorate (Australia), Communications Security Establishment (Canada) og GUs sjette direktorat (Russland).

Disiplinen består i å fange opp elektromagnetiske impulser fra fienden, motstandere eller konkurrenter av interesse. Egen innsamling av slike impulser må være virksomme over lang tid på en passiv måte, slik at fienden ikke oppdager det.

Det er viktig å etablere et normalbilde over hva slags signaler som finns innenfor et gitt område, slik at en kan oppdage endring i dette bildet og forsøke å tolke hva dette kan bety. Derfor må SIGINT drives 24/7 hele året hvis det skal ha avgjørende virkning på den strategiske situasjonen. Dette gjelder ikke like mye på operasjonelt og taktisk nivå.

Legalitet

Det finnes internasjonal konsensus om at radiobølger generelt ikke er noens eiendom, og at de kan lovlig avlyttes. Det kan imidlertid finnes nasjonale restriksjoner, slik at man ikke uten videre kan avlytte politi, helsevesen og andre nasjonale nødnett. Avlytting av samband som går via kabel, for eksempel internett, er langt mer kontroversielt på grunn av at fysisk tilgang er nødvendig.


Referanser

  1. ^ Polmar, Norman "The U. S. Navy Electronic Warfare (Part 1)" United States Naval Institute Proceedings October 1979 p.137
  2. ^ See: International Telecommunications Union, Radio Regulations Board of the ITU

Eksterne lenker