I dag ønsker vi å snakke om
Signatur (navnetrekk), et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid. Siden fremveksten har
Signatur (navnetrekk) fanget oppmerksomheten til mange, og blitt et tema med utbredt interesse. Dens innvirkning spenner over forskjellige områder, fra politikk til populærkultur, og har skapt diskusjoner og debatter rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske
Signatur (navnetrekk) i dybden, analysere dens betydning, implikasjoner og utvikling over tid. Fra opprinnelsen til dens nåværende tilstand, vil vi fordype oss i universet til
Signatur (navnetrekk) for å forstå dets fascinerende og komplekse natur.
En signatur (latin signare, «tegn»), navnetrekk eller autograf er et håndskrevet navn, kallenavn eller eventuelt også symbol som for eksempel «X», mye brukt av analfabeter. Dette skrives for å få et identitetsbevis, vanligvis som et samtykke eller godkjenning til et dokument.
«Pynten» under eller rundt noen signaturer kalles på engelsk «paraph» (importert fra fransk), og i Norge er «paraf» blitt brukt. Disse krusedullene gjør det teoretisk vanskeligere å forfalske en signatur.
Ved å sette sin signatur på et maleri, vedkjenner maleren seg sitt verk. I antikkens Hellas signerte kunstneren sitt verk, og derfor kjenner vi navnet på kunstnere som Praxiteles. I Romerriket var kunsten derimot anonym, for der ble ikke kunstverk signert, og dermed er de fleste romerske kunstnere forblitt navnløse.
Berømte personers signaturer
Galleriet viser navnetrekket til noen berømte personer, blant annet flere svenske konger.
Norske
Referanser
Se også
Litteratur
- Tobias Burg: Die Signatur. Formen und Funktionen vom Mittelalter bis zum 17. Jahrhundert. LIT, Münster u. a. 2007, ISBN 978-3-8258-9859-5 (zur Signatur von Werken der Bildenden Kunst)
- Angelika Seibt: Unterschriften und Testamente – Praxis der forensischen Schriftuntersuchung. Beck, München 2008, ISBN 978-3-406-58113-7
Eksterne lenker