Snaps

I dag er Snaps et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn har Snaps spilt en viktig rolle i menneskers liv. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene og perspektivene knyttet til Snaps, og analysere effektene på ulike områder. Fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i fortid, nåtid og fremtidig historie, vil vi dykke ned i en detaljert analyse av Snaps og dens rolle i dagens verden. Med et kritisk og reflektert blikk vil vi undersøke de ulike implikasjonene og konsekvensene av Snaps, og prøve å bedre forstå dens innvirkning på dagens samfunn og i fremtiden.
Fem men hever sine snapsglas i en hage tidlig på 1900-tallet.
Svenske snapsflasker

Snaps er en opprinnelig dansk/tysk betegnelse (snapps/schnaps) på krydret brennevin som man i Norge kaller akevitt. Snaps, som egentlig betyr munnfull eller slurk, er også blitt en del av norsk språk.

De Danske Spritfabrikker i Ålborg lagerfører for tiden 13 forskjellige typer av brennevin. Av disse kalles 5 for snaps. Produksjonstiden er stort sett kortere enn for de fleste norske. Mange av krydderplantene som brukes, vokser rundt Limfjorden.

I tillegg produseres snapser til kroer og hoteller som er med i de såkalte snapserutene.

Den tidligere danske riksantikvar og direktør for nasjonalmuseet Peter Vilhelm Glob har skrevet en bok (Brennevinsboken) om å lage sine egne snapser.

Danskene bruker snaps som tilbehør til sildebord, og ellers sammen med øl til det meste av mat.

Vinmonopolet fører for tiden (2010) 3 norskproduserte snapser:

  • Den lille skarpe, en urtesnaps med rosenrot og pors
  • Lierdrammen eple, en fruktsnaps med eplesmak
  • Lierdrammen plomme, en fruktsnaps med plommesmak

Referanser

  1. ^ P.V.Glob: Brennevinsboken, Gyldendal 1975 ISBN 82-05-08058-5