Solheim (Årstad)

I denne artikkelen skal vi utforske Solheim (Årstad) i dybden og alt dette emnet/personen/datoen har å tilby. Opp gjennom historien har Solheim (Årstad) spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av hverdagen, og det er viktig å forstå dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil analysere dens relevans i ulike sammenhenger, fra dens innflytelse på populærkulturen til dens betydning i det akademiske feltet. I tillegg vil vi undersøke hvordan Solheim (Årstad) har utviklet seg over tid og hvordan dens nåværende tilstand er i dagens verden. Vi håper denne artikkelen er informativ og provoserer til dyp refleksjon over Solheim (Årstad) og dens plass i den moderne verden.
Solheim
Solheim og Løvstakken
Beliggenhet
Kart
Solheim
60°22′19″N 5°20′10″Ø

Solheim er et bolig-og næringsområde i Årstad bydel i Bergen, mellom Gyldenpris i nord og Minde i sør, og mellom Puddefjorden, Kronstad og Fridalen i øst og byfjellet Løvstakken i vest.

Solheim hørte til gamle Årstad kommune som ble innlemmet i Bergen i 1915, og hører til Løvstakksiden sogn under Bergen domprosti i Den norske kirke, med sognekirkene Solheim kirke på Solheim og Sankt Markus kirke på grensen mot Gyldenpris. På Solheim gravplass ligger Solheim gravkapell.

På Solheim ligger også Ny-Krohnborg skole, handlegaten Solheimsgaten ved Danmarksplass, næringsområdet Solheimsviken og omfattende tettbebyggelse med boligområder. Det lokale buekorpset heter Løvstakkens Jægerkorps. Solheim dekkes av lokalavisen Årstadposten.

Strøk og boligområder i Bergen kommune.

Solheim hadde 7 130 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 1,21 km² landareal og 0,01 km² ferskvann, fordelt på grunnkretsene St Markus, Krohnviken, Bøhmergaten, Solheimsviken, Ny-Krohnborg, Løvstakkveien, Blekenberg, Firdagaten, Solheim sekundærstasjon, Solheim, Grønnlien, Kristian Bings vei, Lille Solheim og Solheimsvannet.

Solheimsvannet er 35 dekar stort og tjener som rekreasjonsområde i forlengelse av Leaparken. Langs breddene er det anlagt gang- og sykkelstier, men der har også en del flere uønskede fremmedarter som fagerfredløs, parkslirekne og rynkerose etablert seg.

Referanser

Eksterne lenker