Stortingsgata (Oslo)
I denne artikkelen vil vi fordype oss i temaet Stortingsgata (Oslo), utforske dets opprinnelse, dets innvirkning på dagens samfunn og dets relevans på forskjellige områder. Stortingsgata (Oslo) har vært et objekt for studier og interesse i flere tiår, og har skapt debatter og refleksjoner rundt dens innflytelse på dagliglivet. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå de ulike aspektene rundt Stortingsgata (Oslo), fra dens historiske implikasjoner til dens rolle i dag. Denne artikkelen søker å gi en omfattende og berikende visjon av Stortingsgata (Oslo) slik at leseren kan forstå dette emnet som er så relevant i dag.
Dagens gate avmerket på et kart fra 1860 med det tidligere navnet Drammensveien
| Stortingsgata | |||
|---|---|---|---|
 Stortingsgata ved Nationaltheateret | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Stortingsgata (2–30) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Sentrum vest | ||
| Bydel | Sentrum | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1865 | ||
| Navnebakgrunn | Stortingsbygningen | ||
| Tilstøtende | Stortingsbygningen, Wessels plass, Nedre Vollgate, Prestegata, Rosenkrantz' gate, Tordenskiolds gate, Studenterlunden, Roald Amundsens gate, Klingenberggata, Olav V's gate, Munkedamsveien, Ruseløkkveien, Ring 1, Henrik Ibsens gate | ||
|
| |||
 Stortingsgata 59°54′50″N 10°44′08″Ø | |||
Stortingsgata (17, 2-30) i Oslo sentrum strekker seg fra Wessels plass ved Stortingsbygningen til Henrik Ibsens gate ved Slottsparken. Den fikk sitt nåværende navn i 1865, året før Stortingsbygningen ble innviet, før det het den Drammensveien. Sørsida er dominert av forretninger, serveringssteder og hoteller; mot nord går Stortingsgata langs Eidsvolls plass og Nationaltheatret.
Spesielle bygninger med adresse Stortingsgata:
- Nr. 2 – forretningsgård fra 1991, arkitekt Lysaker Mølle/Målsnes-Nyhus
- Nr. 4 – forretningsgård fra 1899, arkitekt Kristen Rivertz
- Nr. 6 – forretningsgård fra 2005 (bl.a. Fokus bank) (Statens byggeskikkpris – hedrende omtale), arkitekt Kristin Jarmund
- Nr. 8 – forretningsgård fra 1989, Her opprinnelig lå hovedhuset på Grünings løkke
- Nr. 12 – forretningsgård fra 1933/34, arkitekt Arnstein Arneberg
- Nr. 14 – «Hollendergården» fra 1897, arkitekt Christian Reuter
- Nr. 15 – Nationaltheatret, eneste bygning på nordsiden av gaten. Arkitekt Henrik Bull
- Nr. 16 – forretningsgård fra 1918, arkitekt Henry Fearnley Coll
- Nr. 20 – Høyres hus, arkitekt Magnus Poulsson
- Nr. 22 – Revet 31. oktober 1898
- Nr. 24 – Theatercafeen
- Nr. 26 – Hotel Continental, arkitekt Ivar Cock
- Nr. 28 – Odd Fellow-gården, arkitekter Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas
- Nr. 30 – Torstedhjørnet – forretningsgård fra 1936 bygget av Birger Torsted
- Nr. 32 – Revet mellom 1932 og 1936, erstattet av ovennevnte nr. 30
Eldre bilder
-
Stortingsgaten sett fra Wessels plass 1890 -
Stortingsgata 22 i Oslo, antakelig 1898. Revet 31. oktober 1898 -
M. Ottesen café & restaurant, Stortingsgata 28, trehus. Fotografert 5. mars 1899, revet 8. mars samme år -
Vestre del av Stortingsgata, fotografert fra Hotel Continental, 1932
Litteratur
- Knut Are Tvedt, red. (2000). «Stortingsgata». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 414-415. ISBN 82-573-0815-3.
Eksterne lenker
- (en) Stortingsgata, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.
