I dagens verden har Svartjord blitt et tema med konstant aktualitet på ulike samfunnsområder. Betydningen av Svartjord gjenspeiles i dens innvirkning på folks daglige liv, samt dens innflytelse på beslutningstaking på politisk, økonomisk og sosialt nivå. Fra dets historiske opphav til dets utvikling i dag, har Svartjord vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon over hele verden. I denne artikkelen vil ulike aspekter knyttet til Svartjord bli tatt opp, med mål om å analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens relevans i dag.
Jordprofil fra steppereservatet utenfor Kursk i Russland
Svartjord (fra russiskчернозём, tsjernoziom, «svartjord») er et nesten helt svart jordsmonn med opptil én meter dyp humus. Svartjord skapes i grovkornet, veldrenert og kalkrik jord, og forekommer først og fremst i steppelandskap. Svartjord er blant verdens mest fruktbare jordsmonn, og en stor del av verdens hvetedyrking foregår i slik jord. Store områder med svartjord og lignende jordtyper finnes nord og øst for Svartehavet, i Mellom- og Sørøst-Europa, på prærien i Nord-Amerika og på pampasen i Sør-Amerika.
Referanser
^Altermann, Manfred m.fl. (2005). «Chernozem. Soil of the Year». Journal of Plant Nutrition and Soil Science (6): 725–740.
^«Svartjord». Store norske leksikon. Besøkt 13. november 2013.
