Tekstkorpus

I våre dager har Tekstkorpus blitt et tema med stor interesse og relevans i dagens samfunn. Med den konstante utviklingen av teknologi og globalisering har Tekstkorpus fått en grunnleggende rolle i våre daglige liv. Fra sin innvirkning på økonomi og politikk, til sin innflytelse på kultur og underholdning, har Tekstkorpus klart å fange oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene knyttet til Tekstkorpus, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens utvikling over tid. Hva er den sanne innvirkningen av Tekstkorpus på samfunnet vårt? Hvordan har vår måte å se og leve Tekstkorpus på endret seg gjennom årene? Dette er noen av spørsmålene vi skal prøve å svare på gjennom denne uttømmende analysen.

Tekstkorpus (flertall: -korpora, fra latin: «legeme»), eller korpus, flertall korpora, er en samling av maskinelt lesbare tekster som tjener et bestemt formål, samt overholder regler for innhold og format.

For språkforskere (datalingvister) er tekstkorpus et stort og strukturert sett av tekster (vanligvis elektronisk lagret og prosessert), som benyttes som utgangspunkt for analyser av språk. Til støtte for analysen er tekstenes ord ofte annoterte, det vil si forsynet med opplysning om ordklasse, ordstamme eller faste vendinger. På grunnlag av dette analyseres setningers grammatiske struktur. Anvendelsesområder er oversettelse og talegjenkjennelse.

Arkeologisk korpora

Tekstkorpora er også benyttet i studiet av historiske dokumenter, for eksempel i forsøk på å tyde eller dekryptere oldtidstekster, eller i tekstkritisk bibelforskning. En del arkeologisk korpora kan være av slik kort varighet at de gir et øyeblikksbilde av tiden. En av de korteste i så måte kan være Amarnabrevene (rundt 1350 f.Kr.) som strakte seg 15-30 år i tid. Korpus til en oldtidsby, eksempelvis Kültepetekstene i Kanesj i dagens Tyrkia, kan gå gjennom en rekke av korpora, bestemt av dateringen av deres funnsteder.

Kjente tekstkorpora

Referanser

  1. ^ Bokmålsordboka: «Korpus»; kan også henvise til den vanligste skrifttypestørrelsen i aviser og bøker.
  2. ^ Leech, Geoffrey; Garside, Roger; Bryant, Michael (1994): The large-scale grammatical tagging of text: Experience with the British National Corpus. Netherlands: Rodopi Publishers. s. 47-63.