Telegrafbygningen (Bergen)

I denne artikkelen skal vi utforske virkningen som Telegrafbygningen (Bergen) har hatt på dagens samfunn. Telegrafbygningen (Bergen) er et tema med stor relevans og interesse i dagens verden, som har skapt omfattende debatt og en rekke etterspill på ulike områder. Gjennom årene har vi kunnet observere hvordan Telegrafbygningen (Bergen) har preget måten vi lever, tenker og forholder oss til miljøet vårt på. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de mange fasettene til Telegrafbygningen (Bergen), fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, med mål om å forstå dens sanne omfang og mening.
Telegrafbygningen (Bergen)
LandNorge
StedBergen kommune
Kart
Kart
Telegrafbygningen
60°23′32″N 5°19′33″Ø
Telegrafbygningen på Commons
Telegrafbygningen i Starvhusgaten 4 i Bergen sentrum.
Interiør

Telegrafbygningen eller Telegrafen kjøpesenter ligger i Starvhusgaten 4 i Bergen. Bygget ligger sentralt til med hovedfasaden vendt mot Byparken Terminal, Byparken, musikkpaviljongen og KODE 1. Bygningen ble tegnet etter Bergensbrannen i 1916 av Finn Berner og Anton Kielland, bror av den mer kjente arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland, og stod ferdig i 1927. Bygget inneholdt opprinnelig Rikstelegraf og telefon.

I dag er første etasje ombygget til kjøpesenteret Telegrafen. De tre øverste etasjene inneholder kontorer, Konkurransetilsynet er blant leietakerne. Byggets fasader er preget av klinkerbrent teglstein med sorte fuger og hvit marmordetaljering ved vinduer, dører og gesims. For dette nyklassisistiske praktverket fikk arkitektene Houens fonds diplom i 1929. Telegrafbygningen er i dag fredet av Riksantikvaren.

Referanser

  1. ^ Møllehaug, Nicholas H. (16. mars 2019). «Antennene på taket». Bergensavisen. 
  2. ^ Ask, Øivind (31. desember 2008). «To signalbygg blir fredet i Bergen». Bergens Tidende. 

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot