Ustasja

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Ustasja, som har vært gjenstand for interesse og studier på ulike områder gjennom historien. Fra sin opprinnelse til i dag har Ustasja vært gjenstand for debatt, forskning og kontrovers, noe som gjør det til et grunnleggende referansepunkt for å forstå ulike aspekter ved menneskelivet. Gjennom en detaljert og streng analyse vil implikasjonene og betydningene av Ustasja, samt dens relevans i den nåværende konteksten, bli utforsket. Likeledes vil ulike perspektiver og tilnærminger analyseres som vil belyse dette brede og mangfoldige temaet. Dermed vil vi søke å tilby en komplett og berikende visjon som bidrar til kunnskap og forståelse av Ustasja i alle dens dimensjoner.
Utsasja-vakter ransaker nyankomne fanger til konsentrasjonsleiren Jasenovac

Ustasja er en separatistisk organisasjon av kroatiske fascister. Organisasjonen ble dannet i 1929 med baser i Italia og Ungarn. Leder (poglavnik) av bevegelsen var Ante Pavelić.

I 1930-årene hadde organisasjonen 500 til 600 medlemmer, og drev med terrorvirksomhet i Jugoslavia. I 1934 gjennomførte den et attentat mot kong Aleksandar I av Jugoslavia og Frankrikes utenriksminister Louis Barthou.

Etter at Jugoslavia ble okkupert av Tyskland i 1941, ble de tyske troppene hilst velkommen av store deler av den kroatiske og slovenske befolkningen. Under den andre verdenskrig stod denne bevegelsen i spissen for den såkalte selvstendige kroatiske stat, og organiserte folkemord og etnisk rensning på flere hundre tusen serbere, samt mange tusen sigøynere og jøder. Under krigen var Ante Pavelić i realiteten statsleder i det vestlige Jugoslavia (Den uavhengige staten Kroatia) med tysk støtte.

Etter den andre verdenskrig ble mange av medlemmene dømt til døden og henrettet, men lederen klarte å unnslippe til Argentina. Bevegelsen fortsatte sin terrorvirksomhet blant annet i Sverige, hvor den stod bak flere terrorhandlinger i 1970-årene.

Referanser

  1. ^ Ustasjabevegelsen. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 17. september 2017.