Xuanpapir

I dagens verden er Xuanpapir et tema av stor betydning som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Xuanpapir blitt et interessepunkt for de som ønsker å forstå og møte utfordringene det moderne samfunnet står overfor. Opp gjennom historien har Xuanpapir vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon, og dens relevans forblir ubestridelig i dagens kontekst. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Xuanpapir, analysere dens innvirkning på ulike områder og vurdere mulige løsninger for å håndtere implikasjonene.
Papirproduksjon i det gamle Kina
Papirproduksjon i det gamle Kina

Xuanpapir eller xuanzhi (tradisjonell kinesisk: 宣紙, forenklet kinesisk: 宣纸; pinyin: xuānzhǐ), eller shuenpapir, eller feilaktig men utbredt omtalt som rispapir, er en type papir som har sitt opphav i det gamle Kina og som benyttes for skriving (kalligrafi) og maling. Xuanpapiret er mykt og med fin tekstur.

Opprinnelse

Xuanpapir nevnes tidligst i de gamle kinesiske verkene Merknader om fordums berømte malerier og Den nye Tang-boken. Det ble opprinnelig produsert under Tangdynastiet i fylket Jing i det som i dag er provinsen Anhui, såvel som i nærliggende byer som Xuancheng og Taiping. Fylket var den gang underlagt prefekturet Xuanzhou, og fra administrasjonssenteret og elvehavnen der ble det skipet ut og spredt ut over hele riket; derav navnet Xuanpapir. I Songdynastiets tid måtte papirproduksjonen i Huizhou, Chizhou og Xuanzhou gradvis vike for produksjonen i fylket Jing.

Klassifisering

På grunn av avvik i produksjonsmåten kan xuanpapir klassifiseres i gruppene shengxuan, shuxuan og banshuxuan. Shengxuan (ordrett «rå xuan»), som ikke er særskilt videreforedlet, har en uovertruffen evne til å absorbere vann, slik at blekket brer seg nærmest som på moderne trekkpapir. Shuxuan («moden xuan») er derimot innsatt med potassium alum under produksjonen, noe som gir den en hardere tekstur og mindre vannabsorpsjon. Disse egenskaper gjøre at shuxuan egner seg bedre for gongbi enn for xieyi, og at det samtidig er lettere å rive. Banshuxuan («halvmoden xuan») har egenskaper som ligger imellom shengxuan og Shuxuan..

Material og produksjon

Materialet som benyttes er nært knyttet til Jing fylke. Barken til Pteroceltis tatarinowii, en vanlig art av almetre i området, var hovedmaterialet for produksjonen av xuanpapir. Ris, og flere andre materialer som for eksempel bambus og morbærtre, ble senere addert under Songdynastiet og Yuandynastiet.

Visse detaljer av produksjonsmetoden hemmeligholdes. Men den kan løst grupperes i 18 steg eller elementer, eller mer strikt i over hundre elementer. Det inngår damping og bleking og tilsettelse av en rekke safter.

Referanser

  1. ^ Ronald G. Knapp: Things Chinese: Antiques - Crafts - Collectibles, Tuttle Publishing:Tokyo /Rutland, Vermont /Singapore, 2011, ISBN 978-0-8048-4187-0, s. 36-37

Eksterne lenker