I dagens artikkel skal vi utforske den spennende verdenen til
Skøyen–Filipstadlinjen, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har
Skøyen–Filipstadlinjen skapt debatt, interesse og nysgjerrighet på ulike samfunnsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere betydningen av
Skøyen–Filipstadlinjen i den nåværende konteksten, så vel som dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I tillegg vil vi fordype oss i dets historiske, kulturelle og sosiale implikasjoner, og tilby et detaljert perspektiv som vil tillate oss å bedre forstå relevansen av
Skøyen–Filipstadlinjen i dagens verden.
| Skøyen–Filipstadlinjen |
|---|
 Sluttpunktet på Filipstad |
| Info |
| Type | Jernbane |
|---|
| System | Elektrifisert bane |
|---|
| Utgangsstasjon | Skøyen stasjon |
|---|
| Endestasjon | Filipstad |
|---|
| Antall stasjoner | 1 |
|---|
| Drift |
| Åpnet | 1872 |
|---|
| Eier | Jernbaneverket |
|---|
| Teknisk |
| Lengde | 2 km |
|---|
| Lengde dobbeltspor | 2 km |
|---|
|
Skøyen-Filipstadlinjen var opprinnelig en del av Drammenbanen. Strekningen ble åpnet i 1872. Da Oslotunnelen åpnet i 1980 ble størstedelen av trafikken flyttet til Oslo S, men enkelte avganger gikk fra Oslo V fram til ruteskiftet i 1989. Linjen hadde deretter ingen persontrafikk, men ble en tid trafikkert av godstog som skulle til og fra containerhavnen på Filipstad. Strekningen mellom Filipstad og Vestbanestasjonen ble nedlagt, og sporene ble revet tidlig på 1990-tallet. Vy har fremdeles virksomhet på Filipstad gjennom selskapet NSB Trafikkservice as Filipstad, som vedlikeholder togmateriell, primært på tog fra morselskapet.[trenger referanse] Det samme gjør Jernbaneverkets driftsbanegård.[trenger referanse]
Eksterne lenker
|
|---|
| Baner med persontrafikk | |
|---|
Baner og sidelinjer
med regelmessig annen trafikk | |
|---|
Baner og sidelinjer
uten regulær trafikk | |
|---|
| Museumsbaner | |
|---|
| Nedlagte baner | |
|---|
| Planlagte baner | |
|---|
